cheesieos.no

Stolt mamma.

Det er ingenting som kan beskrives hva jeg føler for disse to.

Mamma hjertet svulmer, er så stolt av dem. Kunne gjort hva som helst for mine barn.

Er utrolig glad i dem begge LOVE YOU

Da har min sønn blitt konfirmert.

Var en koselig dag for han tror jeg. Han virket fornøyd i hvertfall.

Sårende var at det kom ikke noen fra hans fars familie eller faren. Fra min familie var det mine to søstre og mine foreldre som kom. Ellers var det mine nære venner som kom og gjorde dagen flott for gutten min.

Var mange fra min familie som var innvitert, mange svarte ikke og mange kunne ikke komme. Noen av dem har nok lit nag til meg. For vet at min mor ikke prater mye positivt om meg og forteller offer vi ikke er venner. Hun har bare sagt at jeg er sint og sur og stengt henne ute. Jeg er stygg med dem. Hun har ike fortalt offer. Men det skal jeg klare å leve med. Jeg vet nemlig offer ting er blitt slik det er blitt.

Nå tenker sikker DU også at jeg er en nagativ person, det går fint det å. Er blitt sterk oppgjennom årene.

Men det som gjør meg svak og lei meg er at dette går ut over min sønn og jeg ser han bygger opp et hat mot meg. Dette pgr av alt det min mor forteller han. Og setter han opp mot meg. Sier at jeg er stygg med dem. Det sårer han og han vet ikke sanheten. Jeg har måtte fortelle han deler av den nå. Hadde håpet jeg skulle kunne skåne han lengst mulig for det. Men jeg må forsvare" meg. Min sønn sier han er sliten og det er han nok. Det blir for mye for han å skulle tenke på min mors problemer og all den voksen informasjonen hun mater han med. Jeg har tatt kontakt med barnevernet og familiekontoret for å få hjelp. Dette blir for mye for meg å takkle alene.

Tidligere har jeg sagt til han følgende: Jeg og bestemor er ikke venner for hun ble litt sint når vi skulle flytte. Men det skal du ikke tenke på. Det er voksen ting og du skal ha kontakt med dem som før. Dette er noe jeg og bestemor finner ut av etter hvert.

Hadde hun bare kunne klart å sagt det samme!!!!

Merket at min sønn gikk litt på tåhev da besteforeldrene var her. Da skjønte jeg at hun har sagt noe til han. Da dem reiste så knakk han først i hop i tårer. Så gikk det noen dager og da kom sinnet.

Kjente da at dette blir for mye for meg til å klare alene.

Hadde hun bare kunne skjønne at det ikke er meg hun sårer, men min sønn hun sårer og ødelegger!!!!

Men til tross for en stemmning til å ta og føle på før og etter konfirmasjonsdagen, så tror jeg at jeg klarte å lage en fin dag for min kjære sønn som jeg er så uendelig glad i og stolt av

Hadde leid inn en fotograf for å ta bilder av konfirmanten. Men tok endel bilder selv også :)

Her kommer det "litt" bilder: